Et prosjekt for Norge

I et flerkulturellt samfunn kan det være vanskelig å tilpasse seg en annerleds kultur enn det man er vant til. De snakker kanskje annerledes, kler seg annerledes og oppfører seg kanskje annerledes. I debatten fra litteraturhuset i Oslo var det mye konflikter om hvordan vi skulle tilpasse de med etisk bakgrunn i det norske samfunnet. Skulle barna blandes i klasse med andre norske, eller skulle de segrigeres i vær sin bås! I Shazia Sarwar sin kronikk var det mye snakk om hvordan man behandlet de barna med etisk bakgrunn og hvor fort man ble rammet inn med en gang du hadde en annen hudfarge. Kanskje de skulle bli satt i et eget klasse rom, eller i det hele tatt på sin egen skole som Chriastian Tybring - Gjedde prøvde å hinte til? Da hadde man ihvertfall unngått å bli plukket ut i klassene eller kanskje bli diskriminert. Men hva hadde skjedd med integreringa? Jeg mener det er viktig at skolene har blanda klasser, slik at det blir enklere å lære seg norsk og venne seg til den norske kulturen. Derfor er det viktig å ha kvalifiserte nok lærere til kunne takle dette, og kunne lære de med norsk bakgrunn godt nok norsk selv om de går i samme klasse som de med etisk bakgrunn.

Tenk deg at en familie med etisk bagrunn kommer til Norge, og det første som skjer er at barna blir satt i en klasse med bare folk med den samme hudfargen. Ville de noen gang kunne lært seg norsk da? Å få en blanda kultur er et stort prosjekt for norge, der noen mener vi har for mange utlendinger og noen mener vi burde få inn fler. Men klarer vi å ta de imot med åpne armer, eller trekker vi oss tilbake. Spørsmålet er om vi klarer vi å få alle til å intigrere seg, og hvordan vi skal gjøre det, er noe alle politikere er uenige om.