mandag 1. november 2010

På tvers av landegrensene

Folk i verden er vokst opp med forskjellige og annerledes kulturer og språk, noe som kan gjøre store kommunikasjonskonflikter i samfunnet. Å være høflig kan folk tolke i forskjellige sammenhenger. Å bukke mot hverandre kan være ganske vanlig i Japan, i motsetning til Frankrike, der man gir hverandre kyss på kinnet. Noen kan snakke høyt og fort og bruke stemmen mest mulig, imens andre snakker rolig og forsiktig og ikke bruker stemmen sin like mye. Det er viktig at vi Nordmenn tar hensyn til andres kulturer og oppførsel. Vi kan ikke bare buse inn i et land, uten at vi viser respekt for landet.

Et prosjekt for Norge

I et flerkulturellt samfunn kan det være vanskelig å tilpasse seg en annerleds kultur enn det man er vant til. De snakker kanskje annerledes, kler seg annerledes og oppfører seg kanskje annerledes. I debatten fra litteraturhuset i Oslo var det mye konflikter om hvordan vi skulle tilpasse de med etisk bakgrunn i det norske samfunnet. Skulle barna blandes i klasse med andre norske, eller skulle de segrigeres i vær sin bås! I Shazia Sarwar sin kronikk var det mye snakk om hvordan man behandlet de barna med etisk bakgrunn og hvor fort man ble rammet inn med en gang du hadde en annen hudfarge. Kanskje de skulle bli satt i et eget klasse rom, eller i det hele tatt på sin egen skole som Chriastian Tybring - Gjedde prøvde å hinte til? Da hadde man ihvertfall unngått å bli plukket ut i klassene eller kanskje bli diskriminert. Men hva hadde skjedd med integreringa? Jeg mener det er viktig at skolene har blanda klasser, slik at det blir enklere å lære seg norsk og venne seg til den norske kulturen. Derfor er det viktig å ha kvalifiserte nok lærere til kunne takle dette, og kunne lære de med norsk bakgrunn godt nok norsk selv om de går i samme klasse som de med etisk bakgrunn.
Tenk deg at en familie med etisk bagrunn kommer til Norge, og det første som skjer er at barna blir satt i en klasse med bare folk med den samme hudfargen. Ville de noen gang kunne lært seg norsk da? Å få en blanda kultur er et stort prosjekt for norge, der noen mener vi har for mange utlendinger og noen mener vi burde få inn fler. Men klarer vi å ta de imot med åpne armer, eller trekker vi oss tilbake. Spørsmålet er om vi klarer vi å få alle til å intigrere seg, og hvordan vi skal gjøre det, er noe alle politikere er uenige om.

Norsk!! men allikevell ikke Norsk

Innlegget til Shazia Sarwar og Nasim Karim er om to forkjellige hendelser som har skjedd på bakgrunn av hudfargen deres. Men likevell så kan man si at disse to forskjellige fortellingene er like. Begge to har opplevd en hendelse der skolen skiller ut barn som har en annen hudfarge. Er du pakistaner men likevel har bodd i Norge hele livet ditt, blir du med en gang satt i bås og blir på lik linje satt sammen med andre folk med minoritetsbakgrunn som kanskje netopp har flyttet til Norge. Slikt som dette utgjør dårlig selvtillit hos folk, og man kan tro at man er en annerledes person som ikke er lik som de andre. Spesiellt når dette skjer med barn! Når et barn på 6 år som har bodd hele livet sitt i Norge, har norske venner og snakker norskt hjemme i huset sitt, kommer på skolen og det første som skjer er at du blir skillt fra alle sammen og satt i en egen gruppe. Å få hjelp av skolen til å prate norsk er en ting, men hvis du er stødig i språket og allikevell må plasseres med de andre er nesten diskriminering fordi du er mer pigmenter enn andre. Men hva er egentlig definisjonen på å være norsk? For mange i samfunnet vårt vil det defineres som at man har bodd i Norge, vokst opp i Norge og er hvit! Har du litt annerledes utseende går du med en gang ned et hakk. Den fordommen vil vi dessverre aldri bli kvitt. Dette skjer selvfølgelig ikke alle, men generellt! 

Hva jeg mener om kultur

ltur?
Jeg mener at kultur er noe man selv skaper og er noe som skjer sakte men sikkert og hele tiden er i endring. Det er så utrolig mange definisjoner innen kultur, og jeg vil si at det nesten ikke er noen fasit svar. Å ha sin egen kultur vil vel si at det er en gruppe mennesker som har like tradisjoner, vaner, normer og regler. Man kan skape kultur, men det kan ta tid og det er på måte det samme som en tradisjon som blir gjentatt mange ganger der folk oppfører seg likt og som gjør det samme. Kanskje man snakker annerledes, kler seg annerledes, spiser annerledes eller oppfører seg annerledes enn andre mennesker. Det er litt vanskelig en dag bestemme seg for å lage en kultur, men det er noe som skjer over tid, og kan skapes av kanskje en gruppe mennesker som skiller seg ut og som oppfører seg annerledes.